Musikk i grunnskolen

Når vi tenker tilbake til den musikkforståelsen man fikk i barne -og ungdomsskolen, tenker vi først og fremst på noen timer med blokkfløyte og folkedans. Kanskje var det noen få som gikk på kurs gjennom skolen på ettermiddagene, men det var kun for spesielt interesserte.

Vi måtte lenge se til Sverige i den tiden vi kalte dem storebror, fordi svenskene introduserte musikk på en helt annen måte helt fra grunnskolen av. Deres “Kulturskolan” var et tilbud som fungerte svært godt i Sverige – og dette er en av grunnene til at noen mener at så mange svenske artister har toppet hitlistene verden over. Kulturskolan hadde som formål å gi barna et kreativt innhold i en ellers strukturert hverdag. I kulturskolan ble det innvilget penger til instrumenter og anlegg, slik at barn kunne bli skolerte musikere. For som alle vet, er barn svært mottakelige for ny læring.

Hvordan står det til i norsk grunnskole? Hva sier nettavisen.no om dette? Er det like gode tilbud her som i grannelandet? Har norsk musikk noe å takke skolene for?

Musikk i norsk barneskole

Man må starte tidlig om man skal bli en god musiker, og i Norge oppmuntres det til sang og musikk. Det er vanlig å sette opp forestillinger og teater der alle engasjeres på likt nivå. Det er liten mulighet for de med spesielle evner eller interesser.

I kulturskolan i nabolandet er musikk svært viktig. Det er ikke uten grunn store artister som Maria Fredriksson (Roxette) og Tobias Forge (Ghost) har blitt verdensstjerner, for begge to har gått i Kulturskolan. Men dette er bare to av svært mange med musikkbakgrunn fra skolen. Poenget er at lærerne her er musikkutdannet, og ikke slik som i Norge, har spilt gitar på et arrangement under Fadderuka.

Men det er flere nye tiltak som har gitt tro på norsk musikk med den nye kultursatsningen. For det første er det en sterk tradisjon i folkemusikken, en sjanger som har stort fotfeste både for eldre og yngre lyttere. Artister som Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga har fått musikken inn med morsmelka, da foreldrene til begge hadde den store musikkinteressen.

Dessuten er det mer samarbeid mellom de ulike institusjonene. Musikkskole har blitt integrert i vanlig skole, og tilbudene er tilgjengelige for dem som vil øve. Og musikere som har tilknytning til et sted kan også bidra til å øke musikkinteressen blant barn. Satsning på realfagene kan også ha en påvirkning på musikk

Musikk er kreativt og når barn for lov til å utfolde seg blir ofte resultatene gode. Det har kanskje ikke vært like godkjent med fri utfoldelse i norsk skole tidligere, noe som er veldig synd. Men de nye tiltakene må ha hjulpet når vi blant annet ser på alle de nye norske artistene. Dessuten har digitale hjelpemidler hatt en stor betydning på musikkinteressen i Norge.